Vi har startet på en uvanlig travel høst. Mye reising, mye jobb, mange sosiale aktiviteter – det blir (og er!) spennende, hyggelig og hektisk! Akkurat nå sitter jeg og skal bestille noen flybilletter, etpar hotellopphold og en leiebil – og forsøker å få til en kombinasjon av fornuftige priser og fornuftige timeplaner. 

Øyvind og jeg skal til Portugal, med avreise om en ukes tid. Vi kan fly kjempebillig fra Gatwick på tirsdager, men da korresponderer flighten ikke med Norwegians ankomst – og hvis vi må overnatte i London går jo “vinninga opp i spinninga”. På onsdager korresponderer det (på et vis: 5 timers ventetid på Gatwick), men da er billettene betydelig dyrere. Leiebil hos Eurocar er kjempebillig, men av erfaring vet jeg at det tilkommer en haug med “extras”. Da er Avis bedre: Du vet hva du får. Vi kan få superbillig leilighetshotell i Lagos – men tilfeldigvis vet jeg at akkurat det hotellet som er billigst ligger omtrent midt i et veikryss.

Sukk. Jeg tar meg i å lengte tilbake til gamle dager! Da jeg var fylkessekretær for Høyre i Finnmark hadde jeg ca. 250 reisedager i året – de fleste i Nord Norge. Finnmark Reisebyrå hadde kontorer rett visavis mitt kontor, og der jobbet min nabo Unni Gerd. Hun var super-dyktig! Selv med så mye reising brukte jeg nesten ikke tid på organisering og planlegging. Jeg bare ringte Unni Gerd og sa f.eks. at jeg må fra Kirkenes til Berlevåg tirsdag formiddag, men allerede torsdag kveld må jeg være i Umeå, og så må jeg rekke tilbake til en fylkeskonferanse i Alta lørdag formiddag. Så må jeg hjemom i Hammerfest søndag kveld, men mandag må jeg til Måsøy – og så skal jeg holde et foredrag i Tromsø på onsdag. Kan du fikse billetter?
Og Unni Gerd sa noe sånt som “Klart æ kan! Vil du at æ skal skaffe dæ en månerakett i samme slengen?” Men to-tre timer senere kom det alltid telefon om at alt var i orden – med fornuftig takhøyde for vær-forsinkelser, og profesjonell kunnskap om nødvendig tidsbruk ved bytte av transportmidler.

Jeg tenker at det var mye, mye bedre å overlate reise-organiseringen til folk som faktisk hadde skikkelig greie på det!

Men så kommer jeg på at stadig oftere er vi og våre jevnaldrende enige om at “alt var bedre før”.  I hyggelig lag, og særlig etter at de første vinflaskene er konsumert, blir vi stadig oftere stadig mer nostalgiske. Når vi kommer til konjakken er det ofte nesten ikke grenser for hvor mye bedre alt var før!

Men det er jo ikke det vi mener. Vi mener selvfølgelig at vi var mye bedre før! Vi savner våre muligheter og potensialer, vi lengter tilbake til en tid hvor vi tror at verden lå åpen foran oss. Og så har vi forlengst glemt hvor håpløst bortkomne og forvirret vi var – den gangen alt var så mye bedre….

Jeg har gleden av å kjenne en god håndfull skikkelig gamle mennesker, som det er en fryd og en gave å være sammen med. (Det må være lov å kalle folk for gamle når de har passert nitti!) Felles for dem er at de er levende og sprudlende opptatt av nåtiden. Det gjør at det er hyggelig, interessant og givende å tilbringe tid sammen med dem!

Det er en sånn gammel dame jeg vil bli! En som ikke mener at “alt var bedre før”, men som er intenst og positivt opptatt av hvordan ting er nå!

Så da fortsetter jeg å bruke masse tid på å søke etter billige billetter og reisekombinasjoner på internett, og savne Unni Gerd intenst.
Helt uten å nevne for noen at i riktig gamle dager hadde vi noe som het reisebyråer, og da kunne vi bare fortelle dem hvor og når vi ville reise og så ordnet de alt for oss – og det var veldig mye bedre…………