“Forkølet” er tittelen på et “gruk” av Piet Hein. Min “sjekk-liste” i dag ser omtrent sånn ut: C-vitaminer, peppermynteolje, lommetørlær (mange pakker)!, vannmugge, tekopp, paracet, halspastiller, skjerf, varme sokker, pledd – og Netflix.

Så da passer Piet Heins gruk helt perfekt:

Jeg er så forkølet, forpint og besværet, og det er så synd og så trist, og jeg er så syg som ingen har været – siden jeg var det sist.

Og jeg ligger i sengen og tenker kun på, at jeg har det så vederstyggeligt, og er så elendig og mishandlet, åh: Og det er i grunden så hyggeligt!

🙂

Nøyaktig fire uker etter at S/Y Delfini seilte inn i Rodney Bay marina, forlater Egil og jeg St. Lucia fra akkurat samme plass som jeg ankom. 

Siden ankomsten etter Atlanterhavs-krysningen har jeg bodd på båten, på hotell (etter at Egil ankom) og i leilighet: Den siste uken har vi vært “amma samma samma”, som Troy henrykt sier. Han synes nok også det var greit å flytte inn i leilighet: Første dagen løp han rundt gjennom alle rommene og ropte: “Vi er i huset! Vi greide det!”

Nå sitter Egil og jeg på marinaen og ventet på båten som skal bringe oss over til Martinique. Der blir vi i to netter. Så reiser vi til New York, og derfra bærer det hjem.

Det er vemodig å forlate barn, svigerbarn og barnebarn og Delfini her på Saint Lucia. Og det er vemodig at mitt seilas-eventyr er over. Men jeg gleder meg villt til å komme hjem, til snø og kulde og peiskos og egen seng og fremfor alt: Til hverdager!!  

Godt nytt år!