Oppbrudd

Da er loddet kastet: Eiendomsmegler er engasjert, og Løkenåsringen 29 vil bli lagt ut for salg. Det er på samme tid uvirkelig, skremmende – og en lettelse. Vi har bodd her i 21 år. “Ungene” er vokst opp her. Vi har røtter, historie, minner – og nå skal vi flytte…..?

Huset er på over 300 m2. Med “ungene ute av redet” betyr det at nærmere 200 m2 brukes til oppbevaring av Ting! Egil og jeg beveger oss ikke utover 150 m2 til daglig. Bortsett fra når vi er på utkikk etter ting vi trodde vi visste hvor var, men så er de visst ikke der allikevel – kanskje i en annen bod?

Tomten er på nesten 2,5 mål. Jeg tror jeg har spadd i nesten hver eneste kvadratcentimeter av denne tunge leirjorda i løpet av disse 21 årene……. Det betyr tilhørighet. Og meninger om hva som skal gro og spire og dyrkes. Jeg vet jo at stokkroser ikke vil trives i østveggen……. Nå skal noen andre gjøre de erfaringene – eller kanskje skal gravemaskinene gyve løs på den jorda jeg omhyggelig har spadd, vendt, gjødslet og kalket?

Du verden, så heldige vi har vært som har hatt dette deilige huset og denne store eiendommen å boltre oss på! Grillparty før Camillas bryllup, med partytelt på plenen og buffet-bord på terrassen til nesten 100 gjester – ikke noe problem! Dåp for Rebecca i høst, med 60 gjester på terrassen: Helt kurant! For ikke å snakke om juleverksteder og påskeverksteder og sankthansfester, hvor vi enkelt har hatt plass til over 30 gjester og kunnet dekke til fest og kost oss glugg ihjel!

Det er en tid for alt. Vi har kommet frem til at “vår tid” her i Løkenåsringen er slutt. Både huset og hagen er blitt for stort for oss. Sagt på en annen måte: Vi er ikke lenger villige til å bruke de kreftene og den tiden som skal til, for å holde hus og hage i nogenlunde stand.

Neida, vi flytter ikke i leilighet riktig enda. Vi har hund, og vil gjerne kunne gå ut på bakkeplan. Og vi er bortskjemt med utsikt og utsyn – det vil vi gjerne fortsatt ha. Vi ser for oss et mindre hus, eller et rekkehus, eller en tomannsbolig: Rett og slett noe som er litt mindre tids- og arbeidskrevende enn det vi har i dag.

Og så blir vi her på Lørenskog. Her har vi fire barn og fem barnebarn: Det kan vi absolutt ikke flytte fra! Verdien av å bo så nær hverandre, og være “en del av hverandres liv” setter vi stor pris på!

Så vårt “Oppbrudd” er på samme tid både dramatisk og høyst udramatisk.

Fortsettelse følger 🙂

 

 

Rebeccas dåpsdag!

I dag ble Rebecca døpt. Vårt yngste barnebarn, som vi er helt i startgropen med å bli kjent med. Troys lillesøster, og kusinen til Sara Kristin, Johanna, Olav og Olivia.

Her er hele barnebarn-gjengen, med dåpsbarnet trygt i armene til Sara Skristin. Det må være lov å være stolt?!

Det ble en høytidelig og spesiell dåpsseremoni i Lørenskog kirke: En kirke med “historisk sus”, bygget mellom 1150 og 1250.

En kirke hvor min mor er døpt, konfirmert, viet og begravet. Mormor og morfar er begravet der, jeg er døpt der, mine søstre er viet der; og nå i år er tre av mammas oldebarn døpt der.

Slekt skal følge slekters gang……..

Når et barn inviterer…..

Troy (5) har invitert til rekefest neste onsdag. Han har gitt alle inviterte konkrete oppgaver: Tante skal ta med Rekekake (?); mormor skal ta med loff: morfar skal ta med is og jordbær, Dyveke skal ta med popkorn.  Et skikkelig gjennomtenkt opplegg!

Forrige gang Troy inviterte, var det til “dinosaurfest” i februar.  Da var utgangspunktet at han hadde lært om dinosaurer, og ville dele kunnskapen. Han stilte i dinosaurkostyme, og ga oss en god innføring i dinosaurenes liv og levnet. Også den gang var invitasjonen fulgt av klare instrukser: Tante skulle bake kake, mormor skulle bake rundstykker, morfar skulle ta med muffins, onklene skulle ta med is, Dyveke skulle også den gang ta med popkorn, og mamma og pappa skulle lage pølser.

Troy holder foredrag om dinosaurer

IMG_78B098BEBC67-1.jpeg

Jeg blir fasinert! Og husker at min barndoms bestevenninne Ingrid og jeg i en periode laget “forestillinger” hvor vi inviterte de voksne. Vi diktet og laget kostymer og hadde oppvisning. Nå, cirka 60 (!) år senere, tenker jeg at disse forestillingene var en kombinasjon av et oppkomme av kreativitet og et behov for å “bli sett”. Å ha de voksnes udelte oppmerksomhet en stakket stund! I en tid hvor barn ikke sto i fokus på samme måte som i dag.

Mine egne barn hadde også “forestillinger”. Men slik jeg husker det, var disse ganske spontane og mer et uttrykk for at ungene hadde funnet på noe gøy sammen som de ville vise frem der og da. Jeg kan ikke huske at det var noen “langtidsplanlegging” involvert.

Camilla, Ida-Marie og Øyvind dannet et velopplagt band med en interessant kombinasjon av instrumenter 🙂

IMG_138D0348548C-1.jpeg

Men Troy har altså et litt annet fokus for sine sammenkomster: Han er ikke først og fremst ute etter oppmerksomhet fra voksne (tror jeg). Og han er heller ikke først og fremst ute etter å finne på noe “gøy”.

Han planlegger, han forlanger at vi skal involvere oss (bake loff!), han tar fullt ansvar for regien – og han forventer at vi alle stiller opp, for han har noe å fortelle oss.

Jeg er imponert!

Og gleder meg til rekefest!

2. Februar: Kyndelsmesse, midtvinter og Groundhog Day

Hva har Jomfru Maria, Erling Skakke, midtvintermarkering, værtegn, den politiske situasjonen i Washington DC og et skogmurmeldyr til felles? Svar: Dagen i dag er/var viktig for alle!

I dag feirer vi Kyndelsmesse. Det betyr egentlig bare “lysmesse” (kyndill = lys eller fakkel), fordi dette var dagen da lysene som skulle brukes i kirkene ble vigslet. Dette er en av de mange merkedagene som kirken overtok fra før-kristen tid, antakelig under mottoet “If you can’t beat them, join them”. Det var sikkert ganske utfordrende å få folk til å slutte med å tillegge enkelte dager ulik (hedensk eller overtroisk) betydning – bedre, da, å bare på finurlig vis endre innholdet, og gjøre feiringen akseptabel.

Før kristendommens inntog gikk man i opptog med fakler og lys i dag, for å markere midtvinter og at det går mot vår. Siden dagen markerer midtvinter, var dette også en dag for vareopptelling: Hvis man hadde (minst) halve vinterforrådet av mat til både mennesker og dyr igjen, var man berget over denne vinteren også. Hvis mer enn halvparten var oppbrukt, lå man dårlig an. Tenk følelsen av å bare ha mat og fór igjen for noen uker i snøkav og kulde 2. februar!

Fra gammelt av er 2. februar en av mange dager som forteller noe om hvordan været blir fremover. Ikke så rart at man trengte all den hjelp man kunne få til å forutsi været, når man livnærte seg med fiske og landbruk i et land som vårt!

Kanskje gjenspeiler det realitetene i vårt langstrakte land at værtegnene i dag varsler ulikt avhengig av breddegrad? Fra Trøndelag og nordover var mildvær i dag et dårlig tegn for resten av året. Det betød lang vinter. I Sør-Norge, derimot, betød godt og mildt vær i dag at vinteren nærmet seg slutten. Noen steder het det at slik været er i dag, skal det være i sju uker fremover – altså helt til slutten av mars!

At været på “midtvintersdagen” 2. februar forteller noe om fremtiden, er en oppfatning som ble med europeiske utvandrere over Atlanteren. I USA og Canada feires “Groundhog Day” i dag. En Groundhog er en gnager som ikke finnes på våre trakter, den ser ut som en blanding av et ekorn og en bever, og kalles på norsk et skogmurmeldyr – til tross for at det trives ganske godt nært folk. Saken er: I dag kommer skogmurmeldyret ut av hiet! Da skjer ett av to: Det er klarvær og sol. Det litt omtåkete dyret ser skyggen sin, og piler fluksens tilbake til hiet. Da kommer vinteren til å vare i minst seks uker til. Eller: Det er overskyet, så murmeldyret kaster ingen skygge. Da blir det snart vår!

I Washington DC har feiringen (selvfølgelig) også en politisk dimensjon: Der feires The Dupont Circle Groundhog Day med det utstoppede skogmurmeldyret Potomac Phil som hovedperson. Hvis skyggen hans er synlig blir det ikke bare en lang vinter, men også minst seks måneder til med “political gridlock”…….

Feiringen av The Groundhog Day er, kanskje overraskende for mange av oss, relativt omfattende: Se denne Wikipedia-artikkelen

Den 2. februar er markert på nesten alle norske primstaver, enten med en lysestake (kyndel), et tre eller en lilje (symboler for Jomfru Maria og renhet) eller en krone (Himmeldronningen).

Fra ganske tidlig har dagen vært en av fire helgendager som var tilegnet Jomfru Maria. Dagen ble feiret til minne om hennes renselse: Som gode jøder dro Maria og Jesusbarnet til tempelet førti dager etter fødselen, fordi så lenge var en kvinne uren etter at hun hadde født. For at hun skulle bli ren eller renset, måtte det ofres til prestene. Dessuten måtte den førstefødte også fremstilles i tempelet: Han tilhørte nemlig Gud, og måtte kjøpes fri med et pengeoffer. (Vårherres organiserte tjenere har alltid vært gode kapitalister!)

I 1771 foretok den katolske kirken en omfattende gjennomgang av helgendagene – det var blitt ganske mange av dem. Da ble det beslutter at 2. februar ikke lenger skulle være en Mariadag, men en dag til minne om Herrens Fremstilling. Noe av begrunnelsen kan ha vært at det var ulogisk at Maria skulle “renses”, når kirken i utgangspunktet mener at hun allerede var uskyldsren.

Senere, etter reformasjonen, markeres dagen til minne om da Jesus besøkte tempelet som 12-åring, og satte de skriftlærde til veggs.

Som om ikke dette er nok, er 2. februar også en viktig dag i Norgeshistorien: Hvis den fellen som 2. februar 1167 ble lagt av en prest på Romerike for Erling Skakke hadde lykkes, ville vår historie sett helt annerledes ut.

Erik Werenskiolds tegning: “Magnus Erlingsson velges til konge”:

Som dere alle selvfølgelig vet var Erling Skakke far til Magnus Erlingssønn, han som ble konge av Norge bare fem år gammel. Erling brukte hele livet sitt til å kjempe for at sønnen hans skulle forbli konge – det ga jo pappa uomtvistelig betydelig makt….. Hans fremste motstandere var Birkebeinerne, som ønsket seg Sverre Sigurdsson til konge. I år 1167 (da var Kong Magnus 11 år) ble Erling invitert av en prest til å feire Kyndelsmesse på gården Rydjøkul i Sørum på Romerike. Glomma var isfri, så det må ha vært en veldig mild vinter: Erling og hans følge kom til Sørum i båt(er)! De ble angrepet av en hær av de såkalte Hettesveinene, som var støttet av danskekongen, Valdemar den Store. Men greide å komme seg ut, og over i båtene sine – hardt skadd. Men ikke verre enn at lille Magnus ble sittende på kongetronen, og pappa Erlings makt forble intakt.

Alt dette på 2. februar!

Til et nyfødt barn

Lykke på langfærden, Lille.

Ven fra det slet ikke værende.
Vandrer som uten at ville
fik denne verden forærende.
Bådformet ankom du blandt os
ferdig i lemmer og kar.
Dagen som dagedes fandt os
tabt i det under, du var.
Ankret til tiden, der iler,
hviler du, menneskekryb.
Smilet, du slumrende smiler,
lyser fra tidernes dyp.
Timer skal kædes til dage,
tiden skal drive sit spil,
før du skal vandre tilbage
til hvad der ikke er til.
Skove skal løves og bruse.
Sneen skal slette med hvidt.
Året skal åbne sin sluse,
og alt, for en tid, være dit.
Varm skal du møde ved vinter
døden med livets trods
og modta en vårs hyacinter
når verden er død for os.
Kort skal du atter eje
løvspringets lyse land,
hvergang et forårs veje
flammer af løvetand.
Fjærnt skal du gå mot fjerne
verdner, vi ikke ved,
og følge vor vandrende stjerne
på vej mod menneskehed.
Livsluebærende Lille.
Sindets usårlige lykke,
livsglædens varme kilde
med på dit vovestykke.

Monstervalp?

Det forrige blogginnlegget på denne bloggen handlet om at vi hentet en nydelig, liten valp og fikk et nytt familiemedlem. Siden den gang har valpen vokst, og veier nå over 30 kilo.

IMG_5538.JPG

Denne sommeren har flere av “barna” (med ektefeller/partnere) midlertidig bodd “hjemme”. Det har vært krevende å ha valp + barnebarn + mange voksne i huset samtidig! Jeg har stadig kjent på at jeg ikke har hatt nok tid til valpen…….

For en uke siden dro valpen og jeg til Portugal. Alene. Bare han og jeg. Han taklet flyturen på strak labb. Her lever vi drømmetilværelsen: Jeg har plutselig all verdens tid til å trene med ham. Vi går mange turer hver dag, og legger inn treningsøkter: Sitt. Bli. Ligg. Kom På Plass. Hold Plass. Vi trener og repeterer. Det funker som bare det! Det har vært en stor glede å oppleve at vi har et samspill, at valpen og jeg kommuniserer, at vi får det til! Vi har storkost oss!

IMG_5558

Helt til i går.

Jeg våknet av at han “red” på morgenkåpen min. Ikke veldig sjarmerende. Det fortsatte med at han i rask rekkefølge “snappet” boksen med stoffskiftepiller, briller og mobiltelefon fra nattbordet. Mens jeg plukket opp, tømte han søppelbøtten på badet: Brukte bomullsdotter, en tom munnvannsflaske, hår fra hårbørsten og en brukt tannbørste ble distribuert utover – og mens jeg plukket opp dette rakk han å tygge i stykker en portugisisk ordbok….

Jeg tenkte han måtte få avløp for litt energi, kledde meg i all hast, koblet på båndet og marsjerte ut ytterdøren. En rask tur med mye trening og utfordringer er det han trenger, tenkte jeg – i et forsøk på å være positiv.

“Kom på plass”, med godbit sirklende rundt snuten for å forsterke kommandoen? Absolutt ingen reaksjon. Bestemt rykk i båndet, for å signalisere at han hadde gått for langt forover? Helt uinteressant. Et ganske høyt “KOM”, kombinert med rykk i båndet og 180 graders sving? Han la seg rett ned på fortauet og klødde seg på magen……… Ingenting funket. Ikke en eneste av kommandoene han hadde lært hadde noen virkning…

Tilbake i huset vanket det mat og vann. Vi koste oss på terrassen. Plutselig ble valpen forvandlet til et flyvende monster: Han hoppet over stoler og porter og bykset ut på vårt “fellesområde” (hvor kjæledyr er forbudt). Der lå fire (franske) nabo-mennesker og solte seg på hver sin solseng….. Barolo var henrykt: Han veltet vinglass og ølflasker, bykset over bikinioverdeler, glefset i seg paperbacks, hoppet og danset og var fullkomment lykkelig!

Jeg kom klønete byksende etter… Veldig lite lykkelig….. Sorry! Sorry! I am so sorry! He is only a puppy! He doesn’t mean any harm….. (som om det var relevant….) Barolo! Kom!! Ingen respons. Nabodamen griper armen min og holder meg fast og hyler: “Dogs are not allowed! I told my guests they could not bring their dog because dogs are not allowed! You should not have a dog here!” Jeg sier noe sånt som at “please, let me go, I need to catch my dog”. Damen fortsetter å hyle. Barolo fortsetter å hoppe og snappe etter håndklær og solbriller og glass. Jeg vrir meg fri fra Damens grep, får tak i halsbåndet til Barolo, og går/løper bort fra solterrassen tilbake til vår egen terasse.  PUUH!

Det hører med til historien at jeg er elendig til å takle andres aggresjon. Jeg mister fullstendig perspektivet – får bare lyst til å løpe å gjemme meg. Så det gjorde jeg: Fikk Barolo inn i huset, dro ned alle persiennene, og “forskanset oss”. Midt på lyse dagen. Tenkte at med persiennene nede og ingen impulser utenfra så ville han kanskje roe seg ned. Det var helt feil!

Valpen gikk berserk! Sofaputer, pledd, stearinlys, bøker, penner og blyanter, glass….. alt det var mulig å få tak i ble dratt ned og tygget på og forsøkt destruert.

IMG_5566 2.JPG

Jeg forsøkte å være tapper, og tenkte enda en gang: Han må få avløp for energien sin. På med bånd – ned på bystranda. Der møtes hunder og hunde-eiere omtrent ved solnedgang hver kveld: Når turistene er ferdige med å sole seg, inntar hundene stranden. En flott anledning for hundene til å leke og få ut energi!

Bortsett fra at Barolo ikke fungerte. Han var altfor voldsom! Han bykset rundt og hoppet og bjeffet og skremte de andre hundene, og oppførte seg sånn at andre hundeeiere mer-eller-mindre diskret sa “Come on, Sheila! You don’t want to play with Him!”

IMG_5577 2.jpg

Så nå sitter jeg her med en valp som plutselig ikke kan noe som helst. Han skjønner absolutt ikke hva “kom” eller “bli” betyr: Han har for alle praktiske formål glemt alt han har lært.  Og han oppfører seg for voldsomt til å kunne leke med andre hunder. Og jeg er livredd for at han skal komme seg ut på terrassen, og derfra ut til bassenget og plage våre franske naboer…….

Og mens jeg fortsatt er frustrert og føler at jeg ikke riktig takler å ha valp og lurer på om vi kanskje ikke greier dette, kommer monsterhunden bort til meg, legger snuten i fanget mitt og logrer langsomt med halen…….

IMG_5595.JPG

 

 

 

 

 

Valpe-tur

Da er Ida-Marie og jeg tilbake etter en fantastisk tur. For et flott land vi har! Ruten har vært: Lørenskog – Dombås – Åndalsnes – Ålesund – Geiranger – Otta – Lørenskog. 18 kjøretimer med pauser. I øsende regnvær, strålende sol, tett tåke og lave skyer, havblikk og sur vind……. 

Trollveggen i går……



…….og Geiranger i dag: Vi måtte langt ned gjennom tåka før vi kunne øyne fjorden


Men formålet med turen var ikke å oppleve fedrelandet: Vi dro til Ålesund for å hente hjem vårt nyeste familiemedlem: Barolo!

Her tar han avskjed med mamma Nadja. Litt vemodig!


…….så var det inn i bilen….



……første rast: Grotli


…..er det dette som heter “fri ved foten”, tro??


Fra Kennel Reitane har han navnet “Reitanes Jim Reeves”. Det vekker minner: Jeg var ti år da “I love you because” med Jim Reeves ble en landeplage – hadde akkurat fått min første platespiller, og kjøpte singelen for oppsparte ukepenger. Mimre, mimre.  

Her hos oss heter han, etter mange forslag og avstemninger, Barolo.

Barolo Heggelund Bergsager. Det lyder da ganske flott?

Joda, vi er forelsket! 😀❤️