Så var vi vel tilbake etter en uke på Island. En fantastisk tur! Utgangspunktet var at noen av Egils studiekamerater og geologkolleger hadde lyst til å besøke en islandsk kollega, Hrefna, som studerte på Blindern og som nå er professor ved universitetet i Akureyri. Så etter litt om-og-men og en god del “organizing” dro geolog-ekteparet Ellen og Ivar Ramberg, professor David Bruton m. kone Anne (lektor og botaniker), og geolog Egil Bergsager m. undertegnede på slep avgårde til sagaøya.

Vi har besøkt Snorres hjemsted Reykholt, og frisket opp historiekunnskapene. Vi har vandret på Thingvellir, hvor Amerika og Europa rent geologisk skilte lag for sånt rundt regnet 20 millioner år siden. Jeg har lært at den europeiske og den amerikanske platen faktisk beveger seg i samme retning (og ikke mot hverandre, slik jeg trodde), og at “kollisjonene” oppstår fordi de beveger seg med ulik hastighet. I det hele tatt er jeg ganske matt av all den fantastiske informasjonen jeg har forsøkt å absorbere denne uken!

Vi har opplevd grotter og geysirer og badet i varme kilder midt oppå fjellet i et goldt og ugjestmildt lavalandskap.

Akurayri er den største byen på nordkysten. Der trivdes jeg godt! De andre dro på utflukt til Myvatn – jeg tilbragte dagen i den botaniske hagen. Hagen inneholdt utrolig mange sorter og arter og hybrider av “vanlige” planter – som jeg aldri har hørt om! En hvitrogn med kraftig vekst og digre bær. Jeg talte 13 marikåpe-arter!

På vei sørover fra Akureyri opplevde vi Geysir. Utrolig. Vannet presses opp og eksploderer i en fantastisk søyle – med bare få minutters mellomrom. Vanvittige krefter!

Og her er vi i den blå lagunen. Som heller burde hett “den hvite lagunen”!  Rundt lagunen står det silica i bøtter og øsekar (bokstavlig talt). Det er fint for hud og hår: Vi klinte oss inn og frydet oss over å få lov til å være unger med sølekaker igjen! Og så vakre som vi ble!!

Vel hjemme sitter jeg igjen med en følelse av takknemlighet, litt utmattet, lettere overveldet, og fortsatt nysgjerrig på hva denne lille sagaøya som rommer så mye “arvegods” har å tilby.

Jeg vil definitivt tilbake!