Fire minutter til start. Nå bærer det tvers over Atlanteren, til Saint Lucia i Karribbien. Det er meldt vindstille de første døgnene, så vi er spent på hvor lang tid vi vil bruker: Antakelig et sted mellom 15 og 20 dager. Spennende! 

Vi ligger i marinaen i Mindelo i Cap Verde, sammen med rundt 80 andre båter som også deltar i ARC+. I tiden frem til avreise onsdag skal ALT gjøres. Proviantering og reparasjoner. Klesvask, fylling av vann og diesel. Og storrengjøring ute og inne: Det er utrolig hvor møkkete det blir etter bare noen døgn i sjøen! Og alt tar tid: noen ganger må man være slangemenneske for å få på plass matvarer. 

Mindelo er en spesiell by. Ikke mye som minner om hjemme – bortsett fra at de har rosa rådhus, akkurat som Haugesund!!

Akkurat nå slapper jeg av med en iskald øl i baren på marinaen, og nyder solnedgangen.  Man kan ha det verre……😀

HEtter seks døgn i sjøen er vi nå trygt i havn i Mindelo: Hovedstaden for Cap Verde, som ligger på øya San Vicente. Det var godt å se land igjen!

Seilasen hit har vært fantastisk. Vi har hatt flott vær: Lettskyet med solgløtt innimellom. Vinden har vært varierende: Det første halvannet døgnet gikk vi mest for motor. Siden har vi stort sett hatt kuling i alle varianter. Det mest krevende har vært bølgehøyden: vi har hatt opp mot 6-7 meter i perioder, og knapt hatt under 3,5-4.

Såpass store bølgehøyder er helt kurante å seile i, og Delfini er en skute som trives i bølger! Utfordringene er knyttet til basiske behov: Det er innmari krevende å gå på do når alt beveger seg hele tiden, og det er nesten umulig å lage mat. Jeg har blåmerker på de mest unevnelige steder…Camllla har fått senebetennelse i høyre hånd av å “ta seg imot”.😀

Du vet du er på båt når vinkelen mellom komfyren og benkeplaten nærmer seg 30 grader…..

Jeg har stort sett hatt vakt mellom 22 og 02 disse seks døgnene. Det har vært fantastiske timer: Alene med stjerner og måne og hav……… 

Nå skal vi ligge landfast her i Mindelo frem til onsdag. Jeg gleder meg til å legge ut flere bilder fra seilasen vår. Og til å utforske San Vicente. 

Halvannen time etter at vi passerte startstreken begynner roen å senke seg ombord. Vi gjør ca 4,5 knops fart og har 8 knops vind fra nordøst. 
Nå mister vi snart internett og mobilforbindelse. Forhåpentlig er vi på Cap Verde om en uke. Da lar vi høre fra oss igjen. Takk for alle hyggelige hilsner og ønsker! 

Etter dager med hektisk aktivitet har roen senket seg over marinaen her i Las Palmas. Klokken nærmer seg 23 om kvelden, og det er bare lys i noen få båter. Jeg sitter alene på dekket på Delfini, de andre har krøpet til køys.

Også denne siste dagen i land har vært hektisk. Provianteringen er slett ikke unnagjort når matvarene står på brygga. All kartong må fjernes før varene kommer ombord, fordi den kan inneholde skorpionegg. Alle etiketter på hermetikkbokser må rives av, og innholdet må skrives på med tusj – etikettene løsner og blir ulesellige under seilasen. Alle frukt og alle grønnsaker må vaskes grundig, for å hindre skadedyr.

Troy har vært til uvurderlig hjelp: Først lånte han bort badekaret sitt til alle grønnsakene, og så hjalp han til med å spyle dem – grundig! Se på den konsentrasjonen! Både fruktfluer, skorpionegg og kållarver må vike her!!

Medisinkisten måtte få en siste gjennomgang. Har man først skipslege ombord, er intet overlatt til tilfeldighetene. Vi manglet både lokalbedøvelse og brannlindringsgele – det ble fluksens anskaffet.

I mellomtiden hadde Rudi greid å montere vår nyinnkjøpte WaterMaker – og fått den til å fungere! Så nå kan vi produsere ferskvann fra saltvann. Luksus! Ikke bare det, men vannet smaker også fantastisk bra. Her tar Rudi den aller første slurken:

Så måtte skinka henges opp:

…..og midt i all travelheten var det godt å se at det var tid og overskudd til en ørliten flørt…..

Status: Alt teknisk og annet utstyr er sjekket og godkjent. Vi har proviant nok for flere uker. Riggen er grundig sjekket og justert. Vi har nok vann og diesel. Og kanskje aller viktigst: Vi er gode venner, samarbeider godt, og gleder oss no’ innmari til å legge ut!

Proviantering er en viktig og ganske krevende del av seilas-forberedelsene. Vi må ha rikelig tilgang til nok og “riktig” mat, også hvis været gjør vanlig matlaging vanskelig. Vi har brukt mye tid på å tenke gjennom dagsbehov og meny-varianter! Våre tyske marina-naboer har gjort det mye enklere: En kanne schnaps, øl og vin per person – og en kanne vann på deling…….😀

Tre dager før seilasen er i gang begynner stemningen i marinaen å bli lettere hektisk. Servicebiler kjører frem og tilbake i en endeløs strøm. Bryggene er fulle av proviantkasser, verktøy, klesvask og alskens ting og tang. Det hamres og sages og bores og koples over en lav sko. 

Her på Delfini er Rudi opptatt med å montere vår nyinnkjøpte WaterMaker. Det er mildt sagt utfordrende!

I tillegg er det mange hundre små og mellomstore prosjekter som må være avsluttet før siste sikkerhetssjekk fredag morgen. 

Proviantering er ett av prosjektene: Her er et glimt fra dagens innsats på vår nærmeste HiperDino. 

Vi kommer nok i mål – tror vi………..