Et treukers opphold med intens yogatrening her på Lanzarote går mot slutten. Enda er det to dager igjen, men nedtellingen er uavvennelig i gang.
Nok en gang har jeg erfart nytten av og gleden over å fokusere på å bruke kroppen riktig. Og ikke minst gleden over å gjøre nye oppdagelser! Allerede den første uken her oppdaget jeg noen små muskler som jeg rett og slett ikke bruker (og slett ikke visste om) på hver side av mine tidvis ganske vonde knær. Hmmm…… Ingen dårlig ide å se om de kan brukes til å støtte og avlaste litt slitne knær, kanskje? Yogalærer Lynne er utrolig kunnskapsrik og innsiktsfull når det gjelder kropper som er litt problematiske: Hun kom veldig raskt opp med noen helt enkle øvelser som effektivt mobliserer akkurat disse små, ubrukte musklene. Etter bare noen dager kjenner jeg at knærne fungerer bedre. For en lærdom!
Den andre uken her kom min gode venninne Bitten ned. Hun har gjort noen formidable oppdagelser når det gjelder viktigheten av å puste riktig. Dessuten har hun fått et ørlite håp om at nevropatiske føtter kanskje kan trenes opp til å bli litt mindre smertefulle. Det er kanskje det aller viktigste med et sånt opphold som dette: Å få tilbake troen på at noe faktisk kan gjøres med disse “vondtene” og dysfunksjonene våre!
Vi har ikke krefter til å gjøre så mye annet enn de daglige yogatimene. Men på søndager er det “fri”, så da drar vi på tur og utforsker øya. I går fant vi oss en hyggelig bodega like utenfor Haria.
…….og et favorittsted for å se på solnedgangen er Playa Honda.
Det har gjort godt å være her, og jeg har som vanlig forsetter om å gjøre yogaøvelser hver eneste dag når jeg kommer hjem. (Og som vanlig vil jeg absolutt ikke bli spurt om jeg faktisk gjør det!)
Etter tre uker borte gleder jeg meg til å komme hjem, til familien og Baltus og Amandus og hus og hage (som visstnok ikke er snødekt enda). Jeg gleder meg til og med til å irritere meg over rotet i boden og at bilen må støvsuges!
Og så gleder jeg meg veldig til advents- og juleforberedelser!