Så er jeg tilbake på Lanzarote. Også denne gangen for å gjøre yoga, trene og skrive – og for å slippe unna det norske novemberklimaet, som har en lei tendens til å holde meg innendørs og delvis i sengen med ekle leddbetennelser store deler av måneden. Tre hele uker skal jeg være her denne gangen. Det burde holde til å bygge opp en helse-buffer som varer en stund!
Villa Isis er omdøpt til Villa SecretChill.
Uansett navn: Huset ligger nydelig til oppe i åsen, sydvendt og med en vakker utsikt – og i god avstand til turistsenteret Puerto del Carmen. I landsbyen her finnes et par kolonialbutikker, en fantastisk baker, et vaskeri og et par barer og restauranter.
Jeg har reist hit en gang i året i flere år, for å gjøre yoga hos “min” fantastiske yogainstruktør Lynne Oliver – se hjemmesiden hennes: http://secretchill.com/ Nå er det nesten to år siden sist, fordi Lynne i mellomtiden måtte operere begge knærne! I løpet av få måneder har hun greid å trene seg opp igjen. Nå gir hun yoga-instruksjon som er enda bedre enn før, fordi hun har fått enda en ny erfaring som hun villig og profesjonelt deler med oss andre som også bl.a. har litt kne-trøbbel. En av grunnene til at yoga med Lynne er så fantastisk bra, er at hun er en godt voksen kvinne (hun ville ikke like at jeg røper alderen hennes, men jeg kan jo antyde at hun har minst like mye livserfaring som undertegnede!) som har opplevd flere helseutfordringer enn mange. For eksempel har hun også leddgikt.
I dag har vi bl.a. snakket om at også innen yoga finnes det ulike retninger, og innen alle retninger finnes det “fundamentalister”. Lynne er opptatt av å bruke hele bredden av sin omfattende erfaring og kunnskap, og har liten respekt for guruer med pekefingre. Hennes “mantra” er å finne ut hva som fungerer for hennes elever, hvordan “standardøvelser” kan jenkes til og modifiseres sånn at man har nytte av dem, selv om man ikke greier å sitte med beina i kryss i timesvis – eller ikke klarer å løfte armen helt opp til øret. Derfor er undervisningen hennes utrolig “effektiv”: Etter et par uker her nede føles kroppen aldeles ny – og denne gangen har jeg hele tre uker!
Solnedgangen på sydkysten av Lanzarote er alltid praktfull!
Nok en gang erfarer jeg at det er nesten fulltidsjobb å trene opp betente ledd, lære seg å puste igjen, kvitte seg med alskens rare spenninger, og utfordre seg selv både fysisk og psykisk. Etter to-tre timers yogatrening er jeg rett og slett ikke i stand til å gjøre særlig mye mer: Jeg kreker meg opp i landsbyen etter en ny forsyning vann og knekkebrød, og ca. annenhver dag kjører jeg ned til kysten for å spise en kombinert lunsj og middag. I 20-tiden kryper jeg gjerne under dynen – aldeles utmattet!
Men det er spennende å kjenne at “ting skjer”: Betennelser minsker, og “vondter” flytter på seg og forsvinner gradvis.
Et opphold her burde gis på blå resept til alle som ønsker det! En bedre investering i egen helse og funksjonsdyktighet – både fysisk og mentalt – er det vanskelig å finne!