Da er loddet kastet: Eiendomsmegler er engasjert, og Løkenåsringen 29 vil bli lagt ut for salg. Det er på samme tid uvirkelig, skremmende – og en lettelse. Vi har bodd her i 21 år. “Ungene” er vokst opp her. Vi har røtter, historie, minner – og nå skal vi flytte…..?

Huset er på over 300 m2. Med “ungene ute av redet” betyr det at nærmere 200 m2 brukes til oppbevaring av Ting! Egil og jeg beveger oss ikke utover 150 m2 til daglig. Bortsett fra når vi er på utkikk etter ting vi trodde vi visste hvor var, men så er de visst ikke der allikevel – kanskje i en annen bod?

Tomten er på nesten 2,5 mål. Jeg tror jeg har spadd i nesten hver eneste kvadratcentimeter av denne tunge leirjorda i løpet av disse 21 årene……. Det betyr tilhørighet. Og meninger om hva som skal gro og spire og dyrkes. Jeg vet jo at stokkroser ikke vil trives i østveggen……. Nå skal noen andre gjøre de erfaringene – eller kanskje skal gravemaskinene gyve løs på den jorda jeg omhyggelig har spadd, vendt, gjødslet og kalket?

Du verden, så heldige vi har vært som har hatt dette deilige huset og denne store eiendommen å boltre oss på! Grillparty før Camillas bryllup, med partytelt på plenen og buffet-bord på terrassen til nesten 100 gjester – ikke noe problem! Dåp for Rebecca i høst, med 60 gjester på terrassen: Helt kurant! For ikke å snakke om juleverksteder og påskeverksteder og sankthansfester, hvor vi enkelt har hatt plass til over 30 gjester og kunnet dekke til fest og kost oss glugg ihjel!

Det er en tid for alt. Vi har kommet frem til at “vår tid” her i Løkenåsringen er slutt. Både huset og hagen er blitt for stort for oss. Sagt på en annen måte: Vi er ikke lenger villige til å bruke de kreftene og den tiden som skal til, for å holde hus og hage i nogenlunde stand.

Neida, vi flytter ikke i leilighet riktig enda. Vi har hund, og vil gjerne kunne gå ut på bakkeplan. Og vi er bortskjemt med utsikt og utsyn – det vil vi gjerne fortsatt ha. Vi ser for oss et mindre hus, eller et rekkehus, eller en tomannsbolig: Rett og slett noe som er litt mindre tids- og arbeidskrevende enn det vi har i dag.

Og så blir vi her på Lørenskog. Her har vi fire barn og fem barnebarn: Det kan vi absolutt ikke flytte fra! Verdien av å bo så nær hverandre, og være “en del av hverandres liv” setter vi stor pris på!

Så vårt “Oppbrudd” er på samme tid både dramatisk og høyst udramatisk.

Fortsettelse følger 🙂