Plasser pekefingeren på Svolvær på kartet, og la fingertuppen gli nesten rett østover. Du treffer den nordligste delen av Hamarøya: Tranøy.

Førtiseks fastboende, tre gallerier, tolv skulpturer spredt rundt på svaberg og strender: Hele stedet er en eneste stor kulturopplevelse!

Tranøy Galleri: Vakker bygning, vakker beliggenhet.

I år er over førti verk av Sigmund Olsvik og Karl Erik Harr overført til værbestandige plater og plassert utendørs: Svabergene byr på utstillingsflater som knapt kunne passe bedre til disse to kunstnerne. Fantastisk vakkert!

…….og akkurat når man tror man har sett alt, dukker det opp nye kunstverk rundt neste knaus

Opplevelsene stanser ikke: På en liten haug, skuende utover havet og en kritthvit, liten strand, sitter dette paret: Han ser ut til å være godt fornøyd med tilværelsen i havgapet, mens hun ser litt mer hutrende ut……..

Egil likte godt Ingun Dahlins “Kystkvinner”:

Skrytebilde: Vi hoppet i sjøen – mest fordi stranden var så nydelig. Vannet holdt minst 10 grader! 

Tranøy fyr tar i mot spise-og overnattingsgjester. Vi bodde i 3. etasje i den ene fyrvokterboligen, på “fyrassistentrom 2”. 

……….og det ble aften og det ble morgen den første dag……….

Det overrasker vel ingen at Lofoten byr på mye fjell, sjø og fisk. Men alle var kanskje ikke klar over at man også kan oppleve skulpturer, gallerier, glassblåsing, et lekeyøysmuseum og verdens aller beste fiskeburger?

Vi har bodd på Sakrisøy, som slett ikke er noen øy men en knøttliten holme forbundet med Moskenesøya. Sakrisøy Rorbuer anbefales på det aller varmeste. Trivelig vertskap, fine hytter og mye fredeligere enn Reine, som bare ligger et steinkast unna. Og en kjempegod restaurant – Underhuset. På menyen står hovedsaklig fisk i mange varianter og hvalkjøtt. 

Veien gjennom Lofoten slutter i Å, helt sør på Moskenesøya, omtrent et kvarters kjøring fra Sakrisøy. Der ligger det et tørrfiskmuseum, et fiskeværmuseum og et telemuseum. På veien dit et det flere gallerier som er vel verdt et besøk. Nina Harrs galleri på Reine rommer i år også en fabelaktig fotoutstilling av Arnt Sneve. 

En liten times kjøring nordvestover, tok oss til Vikten: Et helt spesielt lite sted ute i havgapet som hovedsaklig er bebodd av medlemmer i Guds Menighet. Her ligger Glasshytta, hvor man kan følge glassblåserens arbeid på nært hold og kjøpe nydelige vaser og fat. Et særpreget bygg i fantastiske omgivelser, og nydelige produkter. 

På veien stakk vi innom fiskeværet Nusfjord, som rommer en skikkelig gammeldags landhandel.

Og så må vi ikke glemme prosjektet Nordland Skulpturlandskap: 35 skulpturer av like mange kunstnere, plassert rundt i alle Nordlandskommunene.

Her er skulpturene i Flakstad og Moskenes:

Anitas Sjømat holder til på selve Sakrisøy, og er viden kjent for sine fiskeburgere. Må oppleves! 

Og innenfor resepsjonen til Sakrisøy Rorbuer har vertinnen bygget opp et leketøysmuseum. Veldig morsomt!

Det kan selvfølgelig bli for mye museer og opplevelser. Da er det bare å sette seg ned og nyte og nyte……….

“I’ve looked at clouds from both sides now, from up and down, and still somehow it’s cloud illusions I recall – I really don’t know clouds at all”. (Joni Mitchell)

To døgn på Røst går mot slutten. Det har vært et øyeblikk og en evighet på samme tid.

Allerede ved innseilingen får vi en spesiell opplevelse: En skulptur (belyst!) av en nise på en holme. Denne holmen er høytidelig forært til Røsts italienske vennskapskommune, og er erklært italiensk territorium. 

Landskapet her er forskjellig fra alt annet. Nesten paddeflatt – et sykkelparadis! Og uansett hvor du er, har du hav på minst to kanter.

Vi har bodd på bryggehotellet, som både har høy standard og en utrolig trivelig atmosfære. Og nydelig mat! Kokken er et oppkomme av kreativitet – se på denne kombinasjonen, som du garantert ikke får noe annet sted: Klippfisk, tørrfisk, laks, røkt hvalkjøtt og skinke, med brun og hvit geitost, flatbrød, tyttebærsyltetøy, to sauser, bringebær og akevitt. Bare å komme på ideen………

I går dro vi på båttur, i fantastisk vær.

Vi opplevde flokker av lundefugl, og så minst ti havørn. En fantastisk opplevelse!

Og så gikk vi i land på Skomvær fyr, som nå er et kunstnerkollektiv. Komplett med kjøkkenhage og høns.

Vi var heldige, og fikk klatre helt til topps i fyrtårnet.

Litt overraskende var det å finne hytter spredher ute. Vår kaptein og guide fortalte at de eies av røstværinger som søker tilflukt her ute når livet på Røs blir for stressende. “Folk e’ førskjelli'”, la han lakonisk til……..😄

Her er beviset: Undertegnede på Skomvær 👍

Trenger du overnatting i Midt-Norge? Da bør du ta inn hos Margarete på Strømnes. Et steinkast fra E6 rett sør for Steinkjer har hun gjenskapt sitt barndomsparadis, og deler det raust med sine gjester. 

Stabburet er kombinert resepsjon, kontor og bar. Og proppfullt av rariteter. Her ønsker Margarete velkommen til Strømnes.

Vi ble innkvartert i 2. etasje i hovedhuset, med utsikt over fjorden og hagen. Metertykke madrasser til å la seg synke ned i. Generøse dyner med sommerduftende, knitrende krepp-trekk. Gammeldagse dobbeltvinduer med skikkelige hasper. Filleryer på gulvet. Nattpotte under sengen. Og stort, lekkert bad der det tidligere antakelig var kott. 

Hos Margarete er man gjest “på ordentlig”. Det betyr selvfølgelig at man inviteres til å slå seg ned i stuen. Med gyngestol og skatoll og piano med lysestaker og brokadeløper over tangentene. Og raskt bredbånd.

Detaljer. Tablåer. Minner. Farger og former. Overalt.

Frokosten var en opplevelse for seg. Hjembakte rundstykker og hjemmelaget eplemos. Lokal ost og himmelsk eplejuice laget på epler fra hagen. Og tente lys. Servert på det gamle, ovale salongbordet.

En oase. En tidsreise. Et varmt og godt hjem å være gjest i. Vi kommer tilbake!

Margaretes hjemmeside er her: Strømnes

På vei nordover i vårt nærmeste ferieland overnatter vi på Sygard Grytting, syv mil nord for Lillehammer. Her har bodd folk i fire tusen år! I det perspektivet blir de nåværende eierne, Hilde og Stig Grytting, rene nykommerene: Slekta tok gården tilbake på odel så sent som i 1534. 

Måltidene serveres i den nedre hovedbygningen – en av 25 (!) bygninger på gården.

Pilgrimer, konger og russiske tsaroffiserer har hatt tilhold her. Kong Håkon V Magnusson skrev kongebrev herfra i 1311. Christian Krogh, Ivar Aasen og Bjørnstjene Bjørnson har bodd her. Og i 1994 brukte Lillehammer-OL gården som representasjonssted. Vi er med andre ord i godt selskap!

Maten her er av aller ypperste klasse, basert på råvarer fra gården og området rundt. Hilde og Stig har egne sauer og høner. I dag var forretten røkt sik fra Lågen på hjembakt flatbrød. En smaksopplevelse av aller ypperste klasse! 

Da Pilgrimsleden mellom Oslo og Trondheim ble bygd opp igjen, ble også Gammel-loftet på Sygard Grytting restaurert. Det skal være det eneste gjenværende middelalderherberget her til lands. Og Pilgrimsloftet huser fortsatt pilgrimer: Ved middagen i dag ble vi kjent med hollandske Ingrid, som pilgrims-vandrer fra Lillehammer til Trondheim. 

Her har pilgrimer ovenattet siden lenge før reformasjonen. Hollanske Ingrid inngår i en lang tradisjon!

Pilgrimstaver til låns!

Urter, grønnsaker, bær og frukt finnes over alt rundt gårdsbygningene. Her er mange gamle sorter, og mye spennende. Fristelsen til å knipe med seg noen stiklinger er nesten uimotståelig……..

Og her bor vi: Inn døren til venstre. Tro det eller ei: Bak disse gamle veggene har vi dobbeltrom med et romslig og særdeles komfortabelt bad!

Ikke noe å si på utsikten fra sengen:

En fotorunde på Sygard Grytting blir ikke komplett uten et bilde av katten i epletreet. Det er ikke et hvilket som helst epletre: Nymotens sorter har ingen ting her å gjøre – dette er ekte Åkerø-epler! 

Kjære venner!  Neste gang dere kjører gjennom Gudbrandsdalen: Ikke gjør det! Stopp på Sygard Grytting, mellom Hundorp og Vinstra, og unn dere en helt spesiell kulturhistorisk opplevelse!