Villa Isis, Lanzarote

Dette blir utsikten fra arbeidsbordet mitt de neste tre ukene:

det burde være mulig å moblisere litt skriveglede her, vel?
Villa Isis er en privat villa som leier ut 7-8 rom på bed-and-breakfast-basis, og tilbyr sine gjester ulike aktiviteter og terapier: yoga, fotsoneterapi, massasje, vanngymnastikk, vanlig trening etc. etc. Et spennende sted, med et veldig hyggelig vertskap. Mer om Villa Isis finnes her:  Holistic Holidays at Villa Isis
Dagen starter med yoga ved bassengkanten – med “husfrue” Lynne som utrolig flink instruktør!
Anlegget her er lekkert, bl.a. med en spennende hage, et nydelig basseng og masse “bortgjemte” koselige sitte- og solplasser. Og så kryr det av katter i alle størrelser, fasonger, tilstander og avstamminger. Velkomstritualet da jeg kom i går, besto i at hele katte-gjengen pluss shäferen Shiva kom masjerende inn på rommet mitt, en etter en, og i en bestemt rekkefølge, sto noen sekunder og “vurderte meg” – og masjerte ut igjen. Det virker som jeg er godtatt nå, men det var nesten litt skummelt da katt nr. 17 kom inn med halen høyt hevet og satte seg ned og stirret på meg……
 
Til glede for alle som er misunnelige kan jeg fortelle at det faktisk er ganske kaldt her akkurat nå! For kaldt til å sitte ute utover kvelden – og godt med en jakke både om morgenen og ettermiddagen. Ikke veldig behagelig badetemperatur heller: Ca. 18 grader i sjøen.
Men da blir det kanskje lettere å disiplinere seg til intensiv bok-skriving…….. 🙂
Shiva vokter inngangen til Villa Isis


Egils bursdag 2010

Her i huset tviholder vi på tradisjonene: Selvom det bare var jubilanten og undertegnede tilstede, måtte det serveres kake med 67 lys (!) på sengen og bursdagsang måtte avsynges…….

Gratulasjonen fra lillebror Kjell-Einar tikket inn på mobilen allerede noen minutter over midnatt – idrettssjefen har det som skal til for å være først ute! Nydelige blomster fra lillesøster Nora-Brit med lettere sjikanøst kort (noe med pensjonist) ankom litt utpå dagen. Høydepunktet var nok allikevel da datterdatter Sara Kristin sang bursdagsangen på telefonen fra Berlin – Morfar var ganske “mjuk om hjarteroti” flere timer etterpå……

Bursdagsmiddagen ble feiret på Chi, en utrolig bra kinesisk restaurant på Lillestrøm: Vanvittig god mat og kjempegod service – vi storkoste oss!

Og nå er jeg altså – i hvert fall i teorien – gift med en pensjonist…… 🙂

Her har vi jubilanten m. damer:

—og her har vi resten av bursdagsmiddagsgjestene: Camilla, Rudi og Øyvind

Naturen våkner


Jeg har nettopp bladd tilbake i notatene mine fra gartnerskolen: Når skal jeg beskjære epletrær? Er det for sent å beskjære solbær i februar? Hva med moreller (som slett ikke heter moreller, men enten søtkirsebær eller surkirsebær)? Fruktrærne på Skjellnes er minst 50 år gamle – gjelder de samme “reglene” for dem som for nyere sorter? Vanskelig å vite – og vanskelig å finne entydige svar.
Men læreboken gir allikevel stoff til ettertanke: Etter den kuldeperioden vi har hatt her på østlandet nå, er sannsynligheten stor for at mange av plantene våre allerede har startet på en ny vekstsesong. De har fått den “hvilen” de trenger, i form av lav temperatur over tid. Nå står de der ute i snøen og ser frosne og nesten døde ut – men livsprosessene har allerede startet på ny!
Det minner meg om Arne Paasche Aasens dikt “Blåveisfamilien”, hvor det blant annet heter: “I pakt med sin tid er å komme før tiden, før bordet er dekket og allting er gjordt”. Mitt yndlingsvers i diktet er:
Men eier du motet og varmen og viljen
og eier du troen som dreper hver tvil
da er du en slektning av blåveisfamilien
da varsler du våren i mars og april!
Da gir du deg slett ikke tid til å spørre
om vinden som blåser er syd eller nord –
Når hadde vel blåveisen sitt “på det tørre”?
Den sto under snøen og visste “Jeg gror!”
Og så er det forhåpentlig et godt eksempel på forandring og utvikling at jeg nå grøsser litt over setningen “eier du troen som dreper hver tvil”. Da jeg var ung, ønsket jeg intenst at jeg hadde en sånn tro – både religiøst og politisk: Idealistisk, usvikelig, klippefast, prinsippiell …… Idag håper jeg inderlig at stadig fler blir stadig mindre skråsikre på at de forvalter sannheten for andre.
Men uansett sannhet og tro, har jeg funnet frem frøposer og frøkataloger og startet arbeidet med å planlegge hva som skal gjøres både i min egen hage, og hos kundene mine. Drueplanter er spennende. “Gamle” roser og stauder er jeg stadig opptatt av. Forhåpentig får jeg også i år noen kunder som ønsker å spørre meg til råds om plantevalg og sorter.
..






Spisebordet akkurat nå: 
frøposer og frøkataloger, 
skisser, måltegninger, linjaler med ulike målestokker, 
lister over kundepreferanser, notatblokker, egne  ønskelister, 
dyrkingsveiledninger, oppslagsverk –
og et nydelig kunstglass fra en talentfull norsk designer, 
fyllt med tørr hvitvin.
“Livet er ikke det verste man har……”





Uinteressant og Begivenhetsløst

Egil har vært i Kina, og er vel tilbake. Camilla og Rudi har vært på Skeikampen i helgen. Ida-Marie har jobbet. Øyvind har problemer med skulderen, som går av ledd. Kattene blir stadig mer krevende, fordi de er frustrert over manglende ute-muligheter. Baltus er vinter-lat. Jeg skriver bok.

Med andre ord: Intet nytt å rapportere. Men samtidig er det jo nettopp disse små “lommene” av tid som er så verdifulle: Jeg sender en stum takk oppad for at det *ikke* har skjedd noe dramatisk i min lille verden denne uken!

I den “store” verdenen har vi en jordskjelvkatastrofe som mangler sidestykke. Og i tillegg har vi en lang rekke “glemte” katastofer: Områder hvor medmennesker lider og dør, og hvor ufattelige overgrep skjer….

Bare et bittelite stykke utenfor vår lille, private verden er en venn død, én vi er glad i er veldig syk, det har vært et hjerteinfarkt, muligens har et lårbensbrudd ganske store konsekvenser…..

Men her hos oss tusler livet videre……

🙂 nina

Jakten på Kjolen

I går dro Camilla, Ida-Marie og jeg til Kristins Brudesalong på Lillestrøm for å sjekke utvalget. (Jeg har aldri vært i noen brudesalong før……!).  Med litt fuktige øyne og en anelse klump i halsen satt jeg og så på at største-tullen min forvandlet seg fra sporty dongeri-jente til nydelig (!!) kommende brud.
En av kjolene hun vurderer fant jeg bilde av på nettet. Kanskje unødvendig å si, men “Milleliten” var *mye* flottere i denne kjolen enn modellen under!!

Gåsunger i januar!

Hver fredag kommer Egil hjem med blomster. I går hadde han fått tak i gåsunger! Antakelig ikke norske, men allikevel: En fantastisk oppmuntring midt å sprengkulda å ha en sånt vårtegn i stuen. Jeg kikker opp på vasen og blir minnet om at det faktisk går mot lysere tider, og at om etpar måneder kan vi begynne å kikke etter de første vårtegnene ute.

Ny 7de-sans

Det heter kanskje ikke “7de-sans” lenger? Manager, Organiser, Calendar, Planner……  For meg er det uansett litt høytidstemt å ta i bruk en ny oversikt over året som ligger foran oss.

Når jeg skal skrive inn “Personlige data”, faller jeg ofte for fristelsen til å finne frem gamle 7de-sanser, og mimre over tidligere adresser og telefonumre. I Sandnes bodde vi i “Askeveien”. I Hammerfest bodde jeg i “Vadsøveien”. For 50 år siden bodde jeg i “Parkveien” i Kirkenes. En tid bodde jeg på hybel i Hoffsveien 30 i Oslo. Forskjellige adresser – ulike livsfaser – stoff til ettertanke.

Og så skal jeg overføre “merkedager” fra den gamle til den nye 7de-sansen. De skrives opp med rød penn, for å skille dem fra andre oppføringer. Bursdager føres opp med fødselsår i parentes. Bryllupsdager skrives opp med vigselsår. Og så kommer “døds-dager”, som en kategori med stadig flere oppføringer.

Pappa står oppført 25. oktober som “født 1924”, 8. august som “gift med mamma 1950” og 17. desember som “gift med Berit 1992”. I min nye 7de-sans må det på 17. juni skrives “pappa død 2009”.

Parallelt med et økende antall “dødsdager”, kommer et stort antall nye fødselsdager. De siste få årene har Egil fått to barnebarn – og jeg har i tillegg hele åtte andre “stebarnebarn”.   Jeg har ikke like god kontakt med alle, og har stadig dårlig samvittighet for manglende oppfølging og kontakt – men alle blir i hvert fall registrert i 7de-sansen min! Dessuten har Egils nevøer og nieser stått for en skikkelig “baby boom”, og vi vil jo gjerne forsøke å ha en viss oversikt.

Jeg mailer og ringer, og forsøker etter beste evne å skaffe riktige opplysninger til min nye 7de-sans.

Så kan jeg ta det nye året i bruk – med “blanke ark og fargestifter tel”.

“Noen kommer, noen går”…. Amandus er “ny” i vår hverdag og våre liv.