Nøyaktig fire uker etter at S/Y Delfini seilte inn i Rodney Bay marina, forlater Egil og jeg St. Lucia fra akkurat samme plass som jeg ankom. 

Siden ankomsten etter Atlanterhavs-krysningen har jeg bodd på båten, på hotell (etter at Egil ankom) og i leilighet: Den siste uken har vi vært “amma samma samma”, som Troy henrykt sier. Han synes nok også det var greit å flytte inn i leilighet: Første dagen løp han rundt gjennom alle rommene og ropte: “Vi er i huset! Vi greide det!”

Nå sitter Egil og jeg på marinaen og ventet på båten som skal bringe oss over til Martinique. Der blir vi i to netter. Så reiser vi til New York, og derfra bærer det hjem.

Det er vemodig å forlate barn, svigerbarn og barnebarn og Delfini her på Saint Lucia. Og det er vemodig at mitt seilas-eventyr er over. Men jeg gleder meg villt til å komme hjem, til snø og kulde og peiskos og egen seng og fremfor alt: Til hverdager!!  

Godt nytt år!