Hjemkomst

Så var vi vel hjemme igjen. Til overgrodd hage, frustrerte katter og hunder, ubetalte regninger, bilder som må henges opp på de nymalte veggene, masse skittentøy, lange lister over hva som må gjøres…….

For mange år siden gjorde jeg en jobb for SAS: Jeg intervjuet flere personer som reiste mye, og forsøkte å få frem ulike aspekter ved en sånn “reise-tilværelse”.  En ordfører i Finnmark, en etterforsker i Kripos, en sikkerhetskontrollør i Veritas, en ansatt i det internasjonale Røde Kors, en oljearbeider i Nordsjøen, en embedsperson i Utenriksdepartementet – og noen flere. Felles for dem alle var at de hadde minst 200 reisedøgn i året.

Reportasjen i Scanorama fikk tittelen “Hjemkomsten er verst” – og reflekterte syntesen i alle disse intervjuene: Man savner og drømmer og gleder seg til et normalt familieliv – og så blir hjemkomsten et antiklimaks. Ikke minst fordi hver eneste hjemkomst tydelig viser at familien lever sitt eget liv, og som “reisende” blir man nesten en slags inntrenger. Man har ingen plass, fordi familien er organisert rundt dem som er hjemme. Det nytter ikke å rekke et tidligere fly for å kunne kjøre barn til trening: Naboen er forlengst plottet inn på logistikk-kartet……

Dermed blir hjemkomsten noe helt annet enn det man drømte om på hotellrommet. Den handler sjelden om jublende barn og en kjærlig ektefelle som varmt tar imot en hardt arbeidende og dypt savnet forelder og ektefelle og forsørger. “Jeg føler meg ofte som sand i maskineriet”, sa et intervjuobjekt. “De har det altfor travelt til å registrere at jeg er kommet hjem”, sa en annen. “Alle er lettet når jeg drar igjen. Jeg også.” sa oljearbeideren, på vei til en ny treukers økt offshore.

I alle mine år som journalist har jeg aldri fått maken til respons, som jeg fikk på denne reportasjen! Folk ringte meg privat, sent om kvelden, i mange uker etter at den hadde stått på trykk. Jeg fikk flere titalls brev i posten, stilet til meg personlig. (Dette var før epost….)  Og alle hadde ett budskap: Omsider har det stått noe riktig og ærlig på trykk om hvordan det egentlig er å reise og å være mye borte fra familien.

Jeg tenker ofte på alle disse menneskene som kontaktet meg den gangen, og ville si noe om en “hjemkomst” som ikke ble som forventet.

Da føler jeg meg priviligert som kjenner at det er det godt å komme hjem, selvom kattene furter og grønnsakshagen er overgrodd!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s