Det er visst ingen grenser for hva vi bruker Camilla og Rudis bryllup som unnskyldning for: Det siste er at begge foreldreparene + søsken har kastet seg på dansekurs sammen med brudeparet!  Vi hadde første kurskveld i går – ingen tvil om at det trengs: Vi danser jo nesten aldri mer, og både rytmesans og trinn er mildt sagt rustent! Egentlig rart at vi ikke danser mere – det er jo kjempegøy!

Etter tre timer med vals, swing og foxtrott var vi både stive og støle, men skjønt enige om at det er gøy å danse og at vi bare på første kurskveld gjorde fenomenale fremskritt!

Og så måtte jo vi mødrene felle noen tårer,  da Camilla og Rudi med stort alvor og intens konsentrasjon trente på selve Brudevalsen.

Om en times tid bærer det avgårde til London igjen, på den aller siste “brudekjoleturen”. Denne gangen skal stasen hentes hjem! Jeg foreslo for Camilla at vi kunne ta med en tom koffert og legge kjolen i den. Forslaget ble blankt avvist: Kjolen skal definitivt ikke ekspederes – den skal bæres hjem og ikke slippes av syne ett eneste minutt!