Om å snuble i sin egen horisont

Ett (av mange) “gruk” jeg er spesielt glad i lyder:

Når du i din hverdagsdont
snubler i din horisont
vet du at dit virke krever
én som er litt mindre snever….
Etter at jeg ble delvis arbeidsufør føler jeg det ofte sånn: At jeg snubler i min horisont…… 
Tilværelsen utenfor arbeidslivet blir lett selvsentrert og selvopptatt. Bittesmå, ubetydelige, dagligdagse spørsmål blir “blåst opp” til nesten eksistensielle paradokser. Temaet “nye gardiner i stuen” blir skremmende raskt til et nytt kapittel i “Egil forstår meg egentlig ikke”- føljetongen. Riktig ekkelt er det, å observere sin egen sneversynthet, navlefokusering og manglende evne til å skille mellom det som er viktig og det som slett ikke er det…..!
I morgen drar vi til Stavanger, for å feire en 95- og en 90-årsdag. Felles for jubilantene er at de er utrolig hyggelige å være sammen med! 
Hvorfor? Fordi de er levende opptatt av andre mennesker, av verden og virkeligheten, av nyheter og alt som skjer. Og overhodet ikke opptatt av “egne greier”: Redusert syn eller hørsel, nedsatt bevegelighet, antakelig endel smerter: Det nevnes ikke! Det er fullstendig uinteressant! 
En Aftenposten-kronikk om nasjonalgalleriet eller et oppslag i Stavanger Aftenblad om ny struktur for universitetet i Stavanger diskuteres derimot livlig! Så livlig at det aldri blir tid til å fokusere på vonde hofter eller nye gardiner…….
Jeg vil veldig gjerne bli en sånn gammel dame som ikke snubler i sin egen horisont………. Da bør jeg kanskje starte med å utvide den allerede nå? 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s