Jeg trodde vel ikke at en campingvogn skulle bli et av mine favorittsteder…… Litt snobberi, kanskje? Og en stor dose fordommer!

Faktum er at campingvognen vår på Liatoppen Vintercamp er blitt et av mine yndlingssteder. Her er det fred og ro og kort vei inn i deilig fjellterreng – og samtidig nesten ikke vedlikehold eller noe som må “fikses”. “Vogna” kan overlates til seg selv i uker og måneder av gangen – det medfører nesten ikke noe ansvar eller krav å ha en vintercampingvogn!

Dette er solnedgangen sett fra “vogna” i dag

Nå er jeg her sammen med Baltus.  Han er jo blitt en gammel hund – og har begrenset aksjonsradius. Men her oppe blir både Baltus og jeg ørlite mer aktive: Vi må gå opp bakken for å hente vann og for å gå på do og for å dusje. Og vi må gå ned bakken for å kaste søppel. Det blir noen flere meter enn vanlig hver eneste dag. Og det er bra for oss!

Og så går det jo ikke an å være her uten å tusle seg en tur hver eneste dag innover fjellet. Det blir ikke alltid så langt, men det er alltid deilig!

Med dårlige hofter (Baltus) og dårlige knær (meg) kommer vi oss ikke alltid langt avgårde. Men du verden så deilig det er å bare tusle innover og nyte naturen – sammen 🙂

Og nå sitter jeg her, sånn “godt sliten” etter en fjelltur, med reinsdyrkaker i stekovnen og hvitvin fra kjøleskapet i glasset og er storfornøyd med å kunne “flekse”: I Portugal har vi investert i et deilig hus, som hele familien og mange venner setter pris på å bruke. Her på Blefjell har vi investert en liten brøkdel av det samme beløpet, i en hyggelig vogn med et varmt og godt “spikertelt”.

Og begge steder er det godt å være! 🙂