I min omfattende nyttårsopprydding i skuffer, skap og på PC, oppdaget jeg plutselig at blogginnlegget fra Grønlandsturen vår i august 2017 lå der som en “kladd”, og ikke var publisert. Det synes jeg var dumt, for den turen er verdt å dele – og jeg unner riktig mange å oppleve Grønland, for det var fantastisk! Så derfor legger jeg ut innlegget nå, fem måneder forsinket……… 🙂
Vi har tilbragt fem dager på Grønland. Dette er noen inntrykk og tanker.
Vi, (10 gode venner, hvorav 6 er geologer/geofysikere), reiste fra København til Kangerlussuaq, og derfra “på direkten” sørover til hovedstaden Nuuk. Reiseruten videre gikk nordover til Ilulissat, så tilbake til Kangerlussuaq for å komme inn på innlandsisen – og etterhvert hjem igjen.
Kangerlussuaq er den den eneste flyplassen på Grønland som kan ta ned større fly, derfor mellomlandingen. Forklaringen er selvsagt at dette har vært en amerikansk base. Allerede ved ankomst Kangerlussuaq ble det nokså klart at jeg kommer aldri til å prøve å lære meg grønlandsk: Når “ikke” eller “uten” eller en tilsvarende nektelse skrives NAKKUTIGINQANNGILAQ må jeg absolutt melde pass og alle språklige ambisjoner legges steindøde…….
Flyreisen videre gikk med en Dash 8 – og da begynte Eventyret for alvor. Vi fløy sørover over både innlandsisen og isfjell i fjordene. Og knipset frenetisk gjennom møkkete flyvinduer. Helt unødvendig: Vi skulle snart komme mye nærmere denne fantastiske naturen!
Nuuk var annerledes enn jeg hadde forestilt meg. På mange måter en moderne småby, med alskens butikker og tilbud. Og med mindre “synlig fattigdom” enn jeg forventet. Og med de samme fantastiske fargene på markblomstene som vi finner i Nord-Norge: Blåklokkene er knallblå!
Sommervær i Nuuk
Museet i Nuuk var alene verd hele turen: Veldig informativt, interessant og profesjonelt – lærekurven om inuitter og deres historie og levesett ble veldig bratt! Og så kommer de overraskende kontrastene: Hva er det beste spisestedet i hovedstaden på Grønland? Svar: En Thai-restaurant, selvfølgelig! 🙂
Kulturhuset i Nuuk: Fabelaktig arkitektur!
Så gikk ferden nordover, til Ilulissat. Og da befinner vi oss på breddegrad litt nord for Tromsø. I våre farvann er det ikke dramatisk. Uten Golfstrømmen er vi plutselig nesten på nordpolen: Her er permafrost, det betyr f.eks. at vann/kloakk-rør ikke kan graves ned…… Følelsen av å befinne seg i ytterkanten av hvor mennesker kan bo, ble sterkere.
Utsikten fra hotellrommet vårt: Grønlandshunder i forgrunnen, og isfjell i bakgrunnen.
Ut fra Ilulissat hadde vi Grønlandsturens mest minneverdige utflukt: En båttur ut i isen. Vi startet i 22-tiden om kvelden, og fikk med oss det fantastiske lyset som oppstår når det ikke lenger er midnattssol og solskiven forsvinner ned i havet bare for en kort stund. Før vi gikk ombord, hadde vi “Grønlandsk buffet” med en mildt sagt annerledes meny (klikk på bildet!):
Så dro vi ut i isen. I solskinn. Som etterhvert gikk over i den helt spesielle “skumringen” som oppstår når solskiven bare såvidt synker under horisonten. Vi tøffet sakte rundt blant enorme isfjell. Innimellom senket skipperen turtallet for ikke å forstyrre hvalene……….. Det var iskaldt på dekk – men umulig å gå ned: Følelsen av å være gjest i en landskap hvor vår art ikke hører hjemme ble nesten påtrengende. Skjønnheten i landskapet og lyset var overveldende og ikke til å beskrive.
For egen del kunne godt turen sluttet der: Inntrykkene var så overveldende! Men geologene måtte selvfølgelig oppleve og utforske innlandsisen. Tilbake i Kangerlussuaq ble vi kjørt innover en dal som i mine øyne til forveksling lignet området innover mot Rondvassbu: Ganske slake åssider, mye stein, litt ensformig og grått…… Men geologene var i ekstase! “Se på den ende-morénen der!”, sukket de henført i kor…….
…..og så dukket innlandsisen opp (til høyre)….
…….og den var jo, selvfølgelig, fasinerende!
For egen del var jeg nesten like fasinert over floraen: I hagene våre “dikker og duller” vi med alskens vekster for å få dem til å trives – her vokser de mest fantastiske skjønnhetene rett opp av grusen!
En fantastisk tur. Et fantastisk land. Jeg håper jeg engang kan komme tilbake og oppleve mer!