Ni døgn i Tromsø i slutten av januar høres kanskje ikke ut som en ønskedrøm – særlig ikke siden jeg kunne ha valgt å tilbringe tiden i Portugal, med et klima bedre tilpasset litt verkende ledd og betente muskler. Men for et fantastisk opphold det har vært!

Utgangspunktet for Tromsø-turen var Nordlysfestivalen.( https://www.facebook.com/Nordlysfestivalen) Jeg har vært på minst en konsert hver eneste dag! Så la jeg til noen intensive behandlingstimer hos en superflink reflexolog; forsøkte å gjøre litt nytte for meg i dialog med folk som forbereder seg til en “olje-fremtid” for Tromsø; Egil kom oppover siste halvdel av uken fordi Lukoil – som han jobber for – er sponsor for festivalen; Ida-Marie kom oppover tre dager på sitt aller første Tromsø-besøk (og ble betatt!) – og på toppen kom mange gjensyn med gamle venner.

Her er Ida-Marie på brygga. Se på det lyset! Det er til å bli andektig av!

Nordlysfestivalen har utviklet seg til å bli et fantastisk møtested for kulturarbeidere fra mange forskjellige land og med høyst ulike uttrykk. Det mest spennende, sett med mine øyne, er alle de spennende samarbeidsprosjektene. Et russisk ensemble (verdenskjent) som spiller “tidligmusikk” samarbeider med et nordnorsk kor. Elise Båtnes dirigerer et konglomerat av musikkskole-barn og profesjonelle musikere som spiller “ordentlige” orkesterverk. Bugge Wesseltoft improviserer sammen med Amina Sewali. Osv. osv. osv. En finsk cellist fremførte Sibelius-stykker som ikke har vært spilt offentlig tidligere, med spesialtillatelse fra Sibelius-familien.

Jeg er så inntrykksmett at jeg fortsatt er ganske overveldet! Og utrolig takknemlig: For et privilegium å få oppleve et så mangfoldig, sprudlende, profesjonelt og spennende kulturprogram – i en så spennende by, på et så utrolig tidspunkt: Solen kom tilbake bare et par dager før festivalen startet……….

Neste års Nordlysfestival starter 29. januar. Jeg anbefaler absolutt alle å merke av datoen i kalenderen allerede nå!