Tullebesøk

Fem dager i november hadde vi “tullebesøk” av Egils to barnebarn. Utrolig hyggelig! De er verdens mest harmoniske og “lettvinte” unger: Når det en sjelden gang oppstår et problem lar det seg trylle bort med en sang eller litt tøysing.

Et daglig høydepunkt (for meg) var å bli vekket av to litt forsiktige småpikestemmer som ropte “Moffa! Moffa!” akkurat passe høyt til at det bar til soverommet. Og registrere at Egil, som er minst like mye B-menneske som jeg, formelig stupte ut av sengen med et digert smil rundt munnen og ropte “Nå kommer moffa!” med en stemme som kunne smeltet en sten!

Til tross for det er det jammen strevsomt å ha ansvaret for barn igjen: Evnen til å kombinere jobb og husarbeid med barneomsorg er mildt sagt svekket med årene……..

Barne-TV-tid!
Stolene som ungene sitter på ble snekret i fengselet i Kirkenes. Pappa kjøpte dem i julepresang til meg – det må ha vært til 5- eller 6-årsdagen. De er m.a.o. over 50 år gamle, har overlevd et utall flyttinger, og brukes nå av 3. generasjon……. Hyggelig! 
(Men nå må de pusses opp!)

“Onkel Bane” (Bjarne) kom helt fra Stavanger for å være med på “Reisen til Julestjernen” på Nasjonaltheateret. Stor stas!

Litt stolt onkel?

Teatertuller
 

Jeg tror vi voksne koste oss mer enn ungene: Johanna (2 år) syntes det var altfor skummelt: Hun satte seg resolutt på fanget mitt med ryggen til scenen og nynnet og pratet for seg selv. Det er jo en kjempesmart strategi når omgivelsene er skumle! Sara Kristin (4 år) var litt mer forberedt: Hun har sett stykket på video og visste at det var skummelt. Men det er jo allikevel noe annet å se den onde greven i levende live, bare noen meter borte. Da var det godt å ha et morfarfang!

Det var altfor kaldt til å leke ute mens de var her. Men vi hadde nok å ta oss til inne. Sara Kristin er en kløpper til å bake pepperkaker! Hun fyllte en hel boks, og var utrolig nøyaktig og grundig. Johanna syntes det var morsommere å spise pepperkakedeig, og gadd ikke riktig ta opp konkurransen med storesøster……

Ekstra stas var det selvfølgelig når tante Ida kom på besøk – hun har jo vært i Berlin flere ganger og vært barnevakt.

Hvem koser seg mest, tro? 
Legg merke til terrassedøren i bakgrunnen: 
Man trenger ikke dyre vindusdekorasjoner når man har tuller og “glasstusjer”! 
Da vi pusset opp badet i vår kastet vi ut badekaret. Til neste år står badet nede for tur: Der er det bedre plass, og der skal vi ha badekar. I mellomtiden klarer Egil og jeg oss godt med dusjhjørne – og så har vi jo boblebad på terrassen som er i flittig bruk hele året. Men vi tenkte ikke på at vi kunne få barnebesøk!
Ingen annen utvei enn å ta i bruk “gamlemåten” – som fortsatt fungerer glimrende: Balje på gulvet, litermål til hårvaskvann, masse skum og plenty med gulvkluter……. 
Johanna syntes det var kjempefint å ha håndtak å holde i!
…..og Sara Kristin skrur automatisk på fotosmilet når noen trekker frem et kamera…..
Så kom grandtante Nora Brit på besøk. Da ble det fres på matingen!
Se på den øyenkontakten!

For et privilegium, å få lov til å være en ørliten del av livene til to nye, små mennesker……….!

One thought on “Tullebesøk

  1. Du har sansen for det vakre og meningsfulle i livet, Nina!
    Så fine bilder!
    Selv om vinteren er pen også her, så gruer jeg meg til å snegle meg av gårde med bilen på smale, glatte veier i dag.
    Gleder meg til familien min kommer til jul-og de små skjønne barnebarna!
    Klem fra Margareth

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s