Blanke ark og fargestifter

Er det ikke litt merkelig hvordan et nytt år føles som en ny start på en helt annen måte enn en ny dag eller uke eller måned? For ikke å snakke om at bursdager jo virkelig burde være tidspunkter for eftertanke og forsetter.

Siden jeg var ganske ung, har jeg brukt tiden rundt nyttårskiftet til å foreta en slags “vareopptelling”. Tidligere var nok denne prosessen preget av større ambisjoner enn nå. Da konkluderte jeg gjerne med at jeg måtte bli flinkere til alt, gjøre mye mer – og dessuten blir et fundamentalt bedre menneske. Kanskje er det resignasjonens kunst som gjør at jeg er blitt mer tilbakeholden med forsettene?

I år har jeg et forsett om å leve mer i nuet. Planlegge mindre og være mer impulsiv. Gi litt slipp på kontroll og struktur og lister over alt jeg “burde”.

Forleden dag lykkes jeg godt i dette forsettet. Noe som startet som en luftetur med Baltus og Amandus “rundt kvartalet” ble til en halvannen mil lang vandring i praktfullt vinterlandskap innover til Losby og Mønevann. Jeg hadde slett ikke tid! Vi ventet besøk, skittentøyhaugene lå meterhøye i vaskekjelleren, kjøkkenet så ut som et takras, bunken på kontoret med ubetalte regninger og brev som måtte besvares formelig ropte etter å bli tatt hånd om, plantene på planterommet trengte sårt til litt stell og omsorg……

Men jeg valgte altså allikevel å rusle innover i Østmarka i strålende vintervær med to lykkelige hunder…… Og fikk naturopplevelse og mosjon og perspektiv på tilværelsen og sinnsro på kjøpet.

Det er deilig å gå alene, og la tankene fly. Samtidig er det jo litt hyggelig med selskap også. Baltus og Amandus er perfekte turkamerater: Glade og hengivne, morsomme både hver for seg og i samspill, innimellom litt krevende – og utrolig vakre!

Jeg blir stadig overrasket over “tankens kraft”. Hvor stor forskjell det gjør å fokusere bevisst fremfor å la tankene drive planløst. Uten bevisst fokus merker jeg at tankene lett konsentrerer seg om negative ting. Hendelser og personer som har såret eller skuffet meg, tap og nederlag, frykt for fremtiden. Men det krever ikke så mye å dirigere disse tankene over i en positiv bane: Det viktigste er å være “obs” på hva som skjer, og så skifte fokus fra det negative til noe positivt.

Takknemlighet for det som er, er en rik kilde til glede og positivitet. Jeg er veldig glad i nettstedet http://www.gratefulness.org – der fokuseres det nettopp på takknemlighet.

En stadig kilde til glede og takknemlighet er huset vårt og området rundt. Å bo “på landet” bare en halvtimes busstur fra hovedstaden er et utrolig privilegium!

Utsikten sørover fra postkassen vår første nyttårsdag
“Huset i skogen”? 
Jeg liker godt å se på de gamle trestolene vi aldri fikk somlet oss til å ta inn i høst: De står liksom tappert midt i snøen og slår fast at bare vi venter lenge nok så endrer omstendighetene seg og alt blir bedre…….

Riktig godt nytt år til alle som følger bloggen min! Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger i året som gikk!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s