Matauk og strategier for bærplukking

Jeg koser meg glugg ihjel med å bedrive matauk. Etterhvert har jeg lært hva som blir brukt og hva som blir stående. Vi spiser lite syltetøy, men drikker mye saft. Derfor lager jeg ren saft, uten sukker eller vann, av mesteparten av bærene og mye av frukten. Det er luksus å ta opp en flaske hjemmelaget, ren eplesaft fra fryseren i februar!

I dag plukket jeg 20 liter solbær og rips – uten at det synes særlig på bærbuskene……  Det ga 12 liter ren saft, som er tappet på flasker og puttet rett i fryseren. Jeg kan sikkert plukke både en og to bøtter om dagen i mange dager. En utrolig overflod!

Jeg lærte veldig tidlig at bærplukking er alvorlige greier. Mormor og morfar hadde stor hage med mye bær og frukt, og jeg var med å plukke hver eneste høst fra jeg kunne gå. Jeg husker innhøstingen av bær og frukt som en serie kompliserte prosesser, hvor det gjaldt å holde tungen rett i munnen: Mormor og morfar hadde nemlig totalt forskjellige teknikker og filosofier! 

Når jeg plukket frukt eller bær med morfar, var det et hovedpoeng at absolutt alt skulle plukkes. Det skulle gjøres grundig. Ingen sløsing. Han hadde tilogmed et eventyr (som jeg kanskje tror han hadde laget selv) om et lite solbær som ble hengende alene igjen på kvisten etter at alle søsknene var plukket: Hun ble aldeles syk av vissheten om at hun ikke kom til nytte. Det endte heldigvis godt: En liten pike oppdaget henne, og puttet henne i gryten sammen med alle de andre.

Å plukke bær sammen med mormor var noe helt annet: Hun var opptatt av at vi måtte dele med fuglene! Derfor plukket vi bare cirka 2/3 av bærene på hver kvist. Det var ofte vanskelig å vite om jeg gjorde det riktig.  Har jeg plukket nok av denne kvisten, eller skal jeg ta noen klaser til? Kanskje har jeg tatt for mye, og så blir det for lite til fuglene?

Det som var aller mest krevende var å “balansere” disse to bærplukkefilosofiene: Når jeg plukket med morfar forsøkte jeg ofte å lure meg til å la det stå igjen noen få bær til fuglene. (Han oppdaget det alltid. Men jeg sluttet aldri å prøve!).  Når jeg plukket med mormor gikk det litt sport i å plukke så rent som mulig……

Som voksen sitter selvfølgelig denne barnelærdommen i ryggmargen, og jeg er totalt ambivalent i forhold til hvilken teknikk jeg vil bruke. Det viktigste er kanskje at hver gang jeg plukker bær tenker jeg på mormor og morfar, og hvor heldig jeg er som har hatt sånne fantastiske besteforeldre. Da blir bærplukkingen nesten som en liten andakt, med fokus på takknemlighet, glede og ydmykhet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s