Så var det gjort……

Kanskje er jeg nå “Kystskipper”?

Nå er de siste eksamenene avlagt, jeg har bestått “praktisk utsjekk”, og har i tillegg greid kravene til VHF-sertifikat. Så nå er det bare å avvente sensuren på de skriftlige eksamene. Puh!!

Camilla og jeg har tilbragt de siste dagene i Stavanger, fortsatt ombord på MS Sandnes, for å ta de siste eksamenen til det som tidligere het “kystskippersertifikat”, og som nå heter “fritidsskippersertifikat”. Nervene har ikke vært like ille som sist, og pensum har ikke vært like krevende. Men fortsatt synes jeg det er kjempeskummelt å gå opp til eksamen!

Denne gangen handlet det bl.a. om “motorlære”, “skipslære” og “sikkerhet”. Sammenholdt med det jeg lærte på gartnerskolen om motorer, burde jeg nå kunne oppdage utette pakninger, vann/damp i ventilene, slakke reimer, tette filtre og defekt impeller helt på strak arm! Sukk – så var det dette med teori og praksis, da………

Her er vi nede i maskinrommet på Poseidon II, som er vår “skolebåt”.

Camilla står mellom to eksosrør. Litt andre dimensjoner på maskinen her enn det vi er vant til………….

IMG_0834

Så var det “praktisk utsjekk”. På “Poseidon II”. En tidligere redningsskøyte og isbryter. 72 fot lang og 120 tonn tung. Dette “monsteret” skulle vi manøvrere til og fra kai, og dessuten vise at vi kunne takle en “mann over bord” situasjon. Huff-og-huff – det ble ganske krevende! Jeg drepte nok den forulykkede ved å meie rett over ham minst en gang!

IMG_0864

Men du verden så moro det har vært å tilegne seg ny kunnskap! Og så gøy det har vært å treffe nye mennesker som også har lyst til å lære mer om båt- og sjøliv. Og ikke minst: Fantastisk å bli kjent med Jan Welde, som driver Båtskolen Poseidon. En ekte sjø- og båt-entusiast, og en gudbenådet pedagog.

Følgende fant sted mandag ettermiddag: Jeg sto til rors i Poseidon II, vi skulle sette av passasjerer i Vågen i Stavanger, det var trangt, jeg var nervøs, kaien kom mot oss altfor fort, jeg forsøkte å manøvrere sånn at vi skulle komme opp langs kaien, men Poseidon II reagerte med å vende seg aldeles bort fra kaikanten, jeg mistet aldeles kontrollen og visste ikke om jeg skulle dreie roret til styrbord eller babord og hadde bare lyst til å løpe min vei, og Jan sa helt rolig: “Vi bakker bare litt…….” Og det gjorde vi, og så gikk alt fint…..  Men vi snakker fortsatt om 120 tonn båt!!

Kjempeskummelt. Kjempemorsomt. Og jeg er kjempestolt over å ha greid det! 🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s